En meteorsverm er en himmelhendelse der en rekke meteorer er observert å utstråle, eller stamme, fra ett punkt på nattehimmelen. Disse meteorene er forårsaket av strømmer av kosmisk rusk kalt meteoroider som kommer inn i jordens atmosfære med ekstremt høye hastigheter på parallelle baner. De fleste meteorer er mindre enn et sandkorn, så nesten alle av dem går i oppløsning og treffer aldri jordoverflaten. Svært intense eller uvanlige meteorregn er kjent som meteorutbrudd og meteorstormer, som produserer minst 1000 meteorer i timen.
En meteorsverm er et resultat av en interaksjon mellom en planet, for eksempel Jorden, og strømmer av rusk fra en komet. Kometer kan produsere rusk ved vanndampmotstand, som demonstrert av Fred Whipple i 1951, og ved oppløsning. Whipple så for seg kometer som «skitne snøballer», som består av stein innebygd i is, som kretser rundt solen. «Isen» kan være vann, metan, ammoniakk eller andre flyktige stoffer, alene eller i kombinasjon. «Stenen» kan variere i størrelse fra en støvflekk til en liten steinblokk. Faste stoffer på størrelse med støvflekker er størrelsesordener mer vanlige enn de på størrelse med sandkorn.
Veldig fascinerende
Hver gang en komet svinger forbi solen i sin bane, fordamper noe av isen, og en viss mengde meteoroider vil bli kastet. Meteoroidene spredte seg langs hele kometbanen for å danne en meteoroidstrøm, også kjent som en «støvspor» (i motsetning til en komets «gasshale» forårsaket av de bittesmå partiklene som raskt blåses bort av solstrålingstrykket). Vil du vite mer om dette så les om meteorsvermer her.
Nylig har Peter Jenniskens hevdet at de fleste av de kortvarige meteorregnene våre ikke er fra det normale vanndampdraget til aktive kometer, men produktet av sjeldne oppløsninger, når store biter bryter av en for det meste sovende komet. Eksempler er Quadrantidene og Geminidene, som stammer fra et sammenbrudd av objekter som ser ut som asteroider, (196256) 2003 EH1 og 3200 Phaethon, henholdsvis for rundt 500 og 1000 år siden.